Verdens største samling av Munch-arbeider gjør Oslo til en kunstdestinasjon utenom det vanlige.
Universitetets Aula
Foto: Norsk Kammermusikk Festival
Oslo er ikke bare Munchs by i biografisk forstand. Byen huser også hoveddelen av hans kunstneriske produksjon. Der mange andre kunstnere bare er representert med mindre grupper av verk hos ulike museer og samlere, er tusenvis av Munch-arbeider samlet i Oslo.
Munchs kunst kan oppleves på to av Oslos museer. I tillegg har Munch dekorert flere store rom i byen som det også er mulig å besøke med litt planlegging.
Munch på museum
Ved sin død i 1944 hadde Munch testamentert alle sine etterlatte arbeider til Oslo kommune. Disse fikk et permanent hjem da Munch-museet ble innviet i 1963. Museet ble etter mye diskusjon bygget på Tøyen øst i Oslo, nær området der Munch vokste opp.
Munch-museet er et av de mest omfattende enmannsmuseer i verden. Blant annet inkluderer samlingen over halvparten av alle Munchs malerier, og samtlige grafiske motiver. Her finner vi verk fra hele Munchs kunstnerskap, inkludert verdenskjente malerier som Madonna og to versjoner av Skrik. Alle verk er naturlig nok ikke utstilt til en hver tid. Både plasshensyn, skjøre lerreter og utlån til andre museer krever rotasjoner i utstillingene, også blant høydepunktene. Besøkende vil imidlertid alltid kunne få med seg noen kjente verk. Og kanskje vel så viktig: Den store samlingen er et fantastisk utgangspunkt for tema- og spesialutstillinger, som igjen gir unike og stadig nye muligheter til å fordype seg i Munchs kunst.
Nasjonalgalleriet var den første offentlige samlingen som kjøpte et bilde av Munch, Natt i Nizza, i 1891. I dag huser museet en betydelig samling malerier fra Munchs unge år og frem til 1920. Museet har en egen Munch-sal, med mesterverk som Pubertet (1894-95), Aske (1895), Livets dans (1899), og den mest kjente utgaven av Skrik, fra 1893. I Nasjonalgalleriet har man også mulighet til å se Munchs kunst i sammenheng med andre norske kunstnere fra samme periode. Blant annet henger malerier av Munchs mentor Christian Krohg i nabosalen.
Utsmykninger: Universitetets Aula og Freiasalen
Universitetes aula ligger i Domus Media, et av sentrumsbyggene til Universitetet i Oslo. Aulaen kom til som et påbygg i forbindelse med universitetets 100-årsjubileum i 1911. Konkurransen om å få utsmykke den nye festsalen ble både turbulent og langvarig, men Munch fikk til slutt tilslaget. Arbeidet ble fullført på stedet i 1916. Få andre kunstneriske oppgaver opptok Edvard Munch så sterkt som auladekorasjonene. Den gang var de store maleriene kontroversielle i sin eksperimentelle, ekspresjonististiske stil. I dag står de som monumentale uttrykk for det Munch selv beskrev som "de store, evige krefter".
|
Freiasalen
Foto: Jøran Pecher
|
|
Freiasalen er et annet Oslo-rom med utsmykninger av Munch. I 1920 ble Munch bedt av direktør Johan Throne Holst ved Freia Sjokoladefabrikk om å dekorere en av de tre spisesalene i fabrikkbygningen. Munch malte en serie på 12 bilder, kjent som Freia-frisen. Maleriene er livsbejaende, motivene dagligdagse situasjoner hentet fra Kragerø og Åsgårdstrand, hvor Munch ofte tilbragte sommermånedene. Freiasalen erstattet de gamle spisesalene i 1934, og frisen ble flyttet hit.
Både Universitetets
aula og Freiasalen er åpne for publikum langt oftere enn vanlig denne sommeren, i fobindelse med den store Munch 150-utstillingen. Alle åpne dager er registrert i
vår Munch-kalender, og du finner også informasjon om åpningstider i våre
utstillingsbeskrivelser av aulamaleriene og Freia-frisen.
Munch på kjøpesenter
For en lett tilgjengelig Munch-opplevelse anbefales en tur på Paleet handlesenter. På torget i første etasje henger Munch-bildet Karl Johan (ca. 1885). Dette var det første av flere bilder den unge Edvard Munch malte med fasaderekken øverst i Karl Johan som motiv. Du kan lese mer om Munchs forhold til disse kvartalene i artikkelen Oslo-motiver i Munchs kunst.
|
Kilder: Frank Høifødt. 2002. Munch i Oslo. Damm; www.munch-museet.no