Oslo-motiver i Munchs kunst - Artikler - visitoslo.com

Oslo-motiver i Munchs kunst

Noen møtepunkter mellom Munchs liv, og Munchs kunst, og Oslo.

Oslo, eller Kristiania som byen het på Munchs tid, kan ikke sies å være et veldig sentralt motiv i Munchs kunst. Men noen av stedene i og rundt Kristiania som var viktige for Munch i ulike perioder dukker også opp i bildene hans.

Karl Johans gate

Edvard Munch: Aften på Karl Johan
Edvard Munch: Aften på Karl Johan
Photo: Bergen Kunstmuseum

Den øvre delen av Karl Johans gate, fra Egertorget i retning slottet, knytter sammen flere sentrale steder i Munchs liv. I bygget "Pultosten" ved Stortings Plass leide han som ung kunstner atelier og fikk veiledning av maleren Christian Krohg. Grand Café, et populært vannhull og arnested for diverse strømninger i Kristianias kunstliv, lå et steinkast unna. Blomqvist Kunsthandel, hvor Munch holdt flere av sine viktigste utstillinger, holdt til i Karl Johans gate 35. I samme kvartal lå også lokalet der hovedverket Livsfrisen ble stilt ut i 1904.

Munch gjengir dette strekket av Karl Johan i flere malerier. Da som nå var Karl Johan byens promenadegate, og bildene fanger opp innbyggerne der de “går Karl Johan”. Ulike værforhold og årstider gir varierte gjengivelser av gaten. Karl Johan-maleriene er stort sett naturalistiske, noen nærmest impresjonistiske, som Vårdag på Karl Johan (hovedbilde over). Det angstfylte Aften på Karl Johan (1891) er imidlertid av en ganske annen art. Dette er Karl Johan sett og malt av ekspresjonisten Munch.

Kristianiafjorden

Edvard Munch: Skrik, 1893
Edvard Munch: Skrik, 1893
Photo: Munch-museet/Munch-Ellingsen-gruppen/BONO

Skrik er Munchs mest berømte motiv: Et angstfylt ansikt i et fordreid landskap mot en blodrød himmel. Inspirasjonen til dette motivet skal Munch ha fått på en kveldstur i Ekebergåsen, et populært utfartsted for Kristianias befolkning. Munch skrev selv en tekst som knytter seg til dette motivet:

 

 "Jeg gikk bortover veien med to venner - solen gikk ned. Jeg følte som et pust av vemod. Himmelen ble plutselig blodig rød. Jeg stanset, lente meg til gjerdet, trett til døden - så de flammende skyer som blod og sverd - den blåsvarte fjord og by. Mine venner gikk videre - jeg stod der skjelvende av angst - og jeg følte som et stort uendelig skrik gjennom naturen."

Skrik er mest av alt et indre landskap og en abstraksjon, et bilde på det moderne, angstfylte mennesket. Konturene av den faktiske utsikten fra Ekebergskråningen mot fjorden kan likevel anes, med Bjørvika-bukta, hvor blant annet operaen ligger i dag, og odden med Akershus festning i bakgrunnen.

 

Edvard Munch: Togrøk (Train Smoke)
Edvard Munch: Togrøk (Train Smoke)

Munch malte også mer naturalistiske og lyriske bilder med den innerste delen av Kristianiafjorden som motiv. Mange ble til vinteren 1900-1901 mens han bodde på Birgitte Hammers pensjonat på Ljan helt sør i byen, med god utsikt over fjorden. Togrøk fra 1900 er et av disse, en art nouveau-preget fremstilling av fjorden med Malmøya og Skjærholmene godt synlige.

Ekely

Etter de tidlige modningsårene i Kristiania tilbrakte Munch mye tid i utlandet. Når han var i Norge oppholdt han seg stort sett lenger sør i landet. I 1916 flyttet han imidlertid tilbake til Kristiania-området, til eiendommen Ekely i utkanten av byen. På grunn av ulike personlige konflikter omtalte Munch Kristiania som “fiendens by” mesteparten av 1900-tallet, og på Ekely levde han stort i isolasjon. etter eget ønske. Kunstnerisk var han fremdeles produktiv. Ekely gjengis i mange bilder som dokumenterer ulike hendelser og perioder i Munchs senere år. Blant de aller siste bildene er Selvportrett ved Lysthuset (1942), som viser Munch som gammel mann i hagen på Ekely.

Edvard Munch: Self portrait in the garden, Ekely (1942)
Edvard Munch: Self portrait in the garden, Ekely (1942)
Photo: Munch-museet

 

 

Kilder: Frank Høifødt. 2002. Munch i Oslo. Damm; www.munch-museet.no

 

Bohemen på Grand Café

Karl Johan-institusjonen Grand Café åpnet i 1874. Kafeen ble snart tilholdssted for en gruppe kunstnere, tenkere og drankere som gav seg selv tilnavnet Kristiania-bohemen. Blant dem var maleren Christian Krohg og forfatter og bohemgeneral Hans Jæger. Munch møtte Jæger midt på 1880-tallet og var i en periode tilknyttet denne kretsen.

 

Kafeens klima gjorde inntrykk på den unge kunstneren. Ateisme og forakt for borgerskapet dominerte."Fri kjærlighet" var et mye brukt slagord, og heftig lidenskap, sjalusi og utroskap fulgte i kjølvannet. Munchs tegning Kristiania Boheme II reflekterer noe av dette. Fascinasjonen for kretsens femme fatale Oda Krohg, talende kledd i rødt, er tydelig både hos tegneren selv og herrene han har festet til papiret.

Bohemen
Boheme II
Photo: Munch-museet/Munch-Ellingsen-gruppen/BONO
Visitoslo.com benytter cookies

til statistikk m.m. Ved å bruke sidene, godtar du vår bruk av cookies. Les mer.

Lukk