Bygdø Kongsgård

Kongebolig og kulturminne. Den nåværende hovedbygning på Bygdø Kongsgård ble oppført i 1733 av grev Christian Rantzau, og er et av landets viktigste trepaleer. På begynnelsen av 1800-tallet ble Kongsgården tatt i bruk som fyrsteresidens, og Christian Frederik bodde her i den korte perioden han var konge i 1814.
I nær kontakt med huset ble det anlagt en barokkhage. Park- og hageanlegget har en sentral plass i norsk hagehistorie.
I 1905 begynte en ny æra for Bygdø Kongsgård og parken, da Kong Haakon VII og Dronning Maud gjorde stedet til sin faste sommerbolig. Her levde de i landlige omgivelser, og Dronning Maud fikk dyrke sin interesse for hagestell. For Kong Olav var Bygdøy en herlig tumleplass i gutteårene, og her lærte han seiling og annen sport.

Kongsgården er et gårdsbruk i full drift, og tar imot barnehager og skoleklasser etter avtale. Gårdsbruket driftes av Norsk Folkemuseum.
Hovedbygningen eies av staten men står til kongefamiliens disposisjon, og er ikke åpen for publikum.