Oppdagerne
Helt siden vikingtiden har Norge fostret store oppdagere. Leiv Eiriksson skrev seg i år 1000 inn i historiebøkene da han oppdaget Amerika. Siden den gang har nordmenns medfødte utferdstrang brakt dem til klodens fjerneste utposter. På Oslos museer kan du se både fartøyer og utstyr som ble brukt på flere av de store reisene.
Polfarerne
Når du besøker Norge, er du gjest hos en polarnasjon. Mer enn 40 % av Norge ligger nord for Polarsirkelen. Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen er norsk territorium i nord, og i syd krever Norge retten til 2 millioner kvadratkilometer.
Polarskuta Fram
"Fram" står sentralt i historien om de norske polarekspedisjonene. Den ble benyttet til tre verdenshistoriske ferder.
"Fram" var verdens sterkeste treskute, spesialbygget for å tåle skruis og isgang i polarområdene. På Frammuseet på Bygdøy er den godt restaurerte ishavsskuta utstilt. Der kan du også se mye av det utstyret som Nansen, Sverdrup og Amundsen brukte under sine ekspedisjoner.
Fridtjof Nansen
Oppdageren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen en foregangsmann innen polarforskningen. Hans tur over Grønland i 1888 var en polarhistorisk begivenhet.
Det var Nansen som sammen med Colin Archer konstruerte "Fram", som skulle bli brukt på tre ekspedisjoner i polare strøk.
Det var Nansen som sammen med Colin Archer konstruerte "Fram", som skulle bli brukt på tre ekspedisjoner i polare strøk.
"Fram" ble sjøsatt i 1892. Målet med den første ekspedisjonen var å drive på isen over Polhavet for å bevise at det var en strøm fra øst mot nord og vest. Nansens teori ble bekreftet: I løpet av tre år (1893-96) drev skuta over Polhavet.
Men skuta drev ikke så nær Nordpolen som antatt, så i 1895 prøvde Nansen å gå til Nordpolen på ski sammen med Hjalmar Johansen. De nådde 86 grader 4 minutter nord, det nordligste punkt noe menneske til da hadde vært.
Fridtjof Nansen ble senere kjent for sin store humanitære innsats, som i 1922 innbrakte ham Nobels fredspris.
Otto Sverdrup
Otto Sverdrup gikk på ski over Grønland med Nansen i 1888, og var skipper under ferden over polhavet med "Fram". Etter at Nansen forlot skuta for å gå til Nordpolen, ble Sverdrup ekspedisjonsleder.
Sverdrup ledet også den neste "Fram"-ekspedisjonen i 1898. Hensikten var å kartlegge de "hvite flekker" på Øst-Grønland, men dette skulle ikke lykkes. Med utgangspunkt i Ellesmere Island ble i alt ca. 250 000 kvadratkilometer nytt land kartlagt, og det ble samlet inn et vell av vitenskapelige data.
Sverdrup ledet også den neste "Fram"-ekspedisjonen i 1898. Hensikten var å kartlegge de "hvite flekker" på Øst-Grønland, men dette skulle ikke lykkes. Med utgangspunkt i Ellesmere Island ble i alt ca. 250 000 kvadratkilometer nytt land kartlagt, og det ble samlet inn et vell av vitenskapelige data.
Ekspedisjonen varte i 4 år. De frøs fast i Gåsefjorden og kom ikke ut. I Norge trodde man at "Fram" og mannskapet var gått tapt, så gleden var stor da "Fram" vendte tilbake høsten 1902.
Roald Amundsen
Roald Amundsen er en av Norges fremste oppdagere og polfareren fremfor noen.
Amundsen oppdaget Nordvestpassasjen i de nordlige polarområder på en ekspedisjon i 1903-1906.
I 1911 ble han og hans menn de første som nådde Sydpolen. Reisen til og fra Hvalbukta gikk med polarskuta "Fram". Amundsen forsøkte senere å nå Nordpolen både med polarskipet "Maud" og med fly, og i 1926 overfløy han Arktis med luftskipet "Norge".
Roald Amundsen forsvant i 1928 i en leteaksjon etter luftskipet "Italia" og kaptein Nobile, som var savnet over polområdene i nord. Nobile kom til rette, men Norge hadde mistet en av sine fremste menn.
I 1911 ble han og hans menn de første som nådde Sydpolen. Reisen til og fra Hvalbukta gikk med polarskuta "Fram". Amundsen forsøkte senere å nå Nordpolen både med polarskipet "Maud" og med fly, og i 1926 overfløy han Arktis med luftskipet "Norge".
Roald Amundsen forsvant i 1928 i en leteaksjon etter luftskipet "Italia" og kaptein Nobile, som var savnet over polområdene i nord. Nobile kom til rette, men Norge hadde mistet en av sine fremste menn.
Thor Heyerdahl
Thor Heyerdahls navn er først og fremst knyttet til Kon-Tiki-ekspedisjonen. I 1947 reiste Heyerdahl og hans besetning over Stillehavet på en lettflytende balsaflåte Ferden gikk fra Peru til Tuamato-øyene i Polynesia, og tok 101 dager. Hensikten var å bevise Heyerdahls teori om tidligere tiders utvandring fra Sør-Amerika til Polynesia.
I 1969 og 1970 foregikk de to Ra-ekspedisjonene som, etter Heyerdahls mening, beviste at fartøyer allerede i oldtiden var i stand til å krysse Atlanterhavet.
I 1977-78 fant den siste av Heyerdahls store flåteferder sted da han med sivbåten Tigris seilte rundt den arabiske halvøy.
Heyerdahl har også foretatt vitenskapelige ekspedisjoner til blant annet Påskeøya, Galapagos, Maldivene og til fortidens pyramider i Tacume i Sør-Amerika.
På Kon-Tiki Museet på Bygdøy kan du se den godt bevarte balsaflåten Kon-Tiki og papyrusflåten Ra, samt et rikt utvalg av arkeologiske funn fra Heyerdahls ekspedisjoner.
I 1969 og 1970 foregikk de to Ra-ekspedisjonene som, etter Heyerdahls mening, beviste at fartøyer allerede i oldtiden var i stand til å krysse Atlanterhavet.
I 1977-78 fant den siste av Heyerdahls store flåteferder sted da han med sivbåten Tigris seilte rundt den arabiske halvøy.
Heyerdahl har også foretatt vitenskapelige ekspedisjoner til blant annet Påskeøya, Galapagos, Maldivene og til fortidens pyramider i Tacume i Sør-Amerika.
På Kon-Tiki Museet på Bygdøy kan du se den godt bevarte balsaflåten Kon-Tiki og papyrusflåten Ra, samt et rikt utvalg av arkeologiske funn fra Heyerdahls ekspedisjoner.
© Copyright: VisitOSLO as
