Strikkehovedstaden Oslo

Strikkehovedstaden Oslo

Om du reiser rundt i Oslo med trikk, buss eller T-bane, om du setter deg på café, eller om du reiser med toget, er sjansen stor for at du kan få øye på noen som strikker. Når været blir kaldere og høstmørket setter inn, pakker også store deler av befolkningen seg inn i hjemmestrikk. Vi har utforsket strikkefenomenet slik det utfolder seg i byen. 


Osloboerne selv tenker nok ikke så mye over det. Strikketøyet er der, blir dratt opp av veska på bussen, i møter, eller på forelesning. Noen ganger kommenteres det kanskje hvis en plutselig får øye på et bord med strikkende damer ute på byen en lørdagskveld (ja, det hender faktisk!), men ellers registreres det nok kun i sidesynet. Det er bare en naturlig del av hverdagen.

 

Laila Henriksen
Laila Henriksen
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

En egen verden

 

Tone Sjåstad, som er en av arrangørene bak Oslo Strikkefestival, mener Oslo er helt unik i strikke-sammenheng.

 

– Det er enormt mye strikkerelatert som skjer i Oslo og Norge. I hovedstaden er det strikketreff nesten hver uke, og alle de større byene har egen strikkefestival.
 

Laila Henriksen, gründeren bak Værbitt Garn på Grünerløkka, peker på en stadig voksende sosial strikkearena som en av pådriverne til strikkeentusiasmen.

 

– I Oslo er vi heldige. Vi har et rikt utvalg garnbutikker strikketreff og liknende arrangementer. Det blir lettere å treffes. Sosiale medier må også få en takk. Det har rett og slett vokst frem et lite samfunn – både i Oslo og i Norge generelt.

 

Garnbutikk-boom

 

De siste ti årene har det etablert seg mange strikkebutikker i Oslos hippeste nabolag. På Grünerløkka alene finnes det fire godt kjente håndverksbutikker, tre av disse fullstendig garnfokuserte. Hver av dem har også sin særegenhet og sitt fokus.

 

Værbitt garn er en av dem. Butikken har i løpet av kort tid etablert seg som et fast møtested for strikkeentusiaster i alle aldre. Værbitt er en kombinasjon av strikkebutikk og mikrofargeri.

 

– Norge er nok det landet i verden hvor folk strikker mest og bruker mest ull, sier Laila.

 

Selv er hun litt usikker på hva som gjør strikkemiljøet i Oslo spesielt – om det er spesielt i det hele tatt.

 

– Det er nok ikke noe spesielt med strikkerne i seg selv – folk strikker jo over hele verden. Samtidig er det veldig mange av dem her.

 

Sofaen hos Værbitt
Sofaen hos Værbitt
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

Kortreist garn 

 

Laila spesialiserer seg i garn av norsk ull, og er opptatt av bærekraft og etisk produksjon. Som en av få, selger hun omtrent utelukkende garn som er produsert i Norge. 

 

– Jeg vil at det samme skal skje med ull og garn som har skjedd på matfronten – altså at vi tar i bruk de kortreiste varene våre. Norsk ull er av god kvalitet, og passer godt til det norske klimaet. Den er miljøvennlig og bærekraftig, og vi har god kontroll på hvordan dyr og mennesker har hatt det under produksjonen.

 

I de senere årene har det etablert seg mange små aktører som selger håndfarget garn, men flesteparten holder til på nett og veldig få farger utelukkende på norsk ull. Værbitt er det eneste fysiske strikkebutikken i Norge som også har mikrofargeri på bakrommet.

 

Butikkgulv og garn
Butikkgulv og garn
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

Ullturister og garnsafari

 

Værbitt-lokalet er kompakt, med garnbutikk i front, og et like lite bakrom med mikrofargeri og arbeidsbord. Butikkdelen av lokalet bugner over av garn i alle regnbuens farger, mens det på bakrommet ser litt ut som et fargelaboratorium, med store, dampende gryter og små fargerike flasker over alt. Fra taket henger det store bunter med garn, så å si klare til farging.

 

Laila Henriksen farger garn
Laila Henriksen farger garn
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

– Nå er det litt rotete her, sier Laila.

 

– Men det er jo egentlig sjeldent ryddig, for å være ærlig!

 

Vi besøker Værbitt på en av de varmeste dagene i året, men det ser ikke ut til å holde kundene unna. En jevn strøm kommer gjennom døren. Praten og latteren sitter løst.

 

Får du mange turister inn?

 

– Ja! Det føles nesten som om det er halvt om halvt. Jeg får både norske turister og utenlandske. Mange av dem tar «runden» til garnbutikkene både her på Løkka og ellers i Oslo.

 

Værbitt tilbyr ikke bare garn. Det finnes også såpe, glassknapper og håndsydde stikkebagger i hyllene. I kjøleskapet står det Tøyen-cola, eller «gudenes nektar», som Laila selv kaller det.

 

–Jeg er egentlig ikke noe god til å selge, så jeg tar bare inn ting jeg liker selv. Jeg er avhengig av kvalitetsvarer, rett og slett.

 

Det er lidenskapen for garn som skinner gjennom alt, og Laila går sjeldent glipp av muligheter til å snakke om lokale saueraser med kundene.

 

– En gang kom det inn en australsk kar som fortalte at det var helt umulig å få tak i australsk garn der han bodde. Da fikk jeg sjokk. Det er jo så mye sau i Australia, og vi får så mye merino-ull derfra!

 

Vegg med gensere
Vegg med gensere
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

Laila forteller at mange av kundene som kommer utenbys fra, besøker de fleste av Oslos garnbutikker etter tur. Garnsafari kalles det. Eller yarn crawl. Uttrykket er lånt fra fenomenet bar crawl. Tanken er at man skal besøke et visst antall garnbutikker for å kikke, slå av en prat, strikke der det er mulig, og muligens kjøpe garn. Fenomenet er også populært i store byer som New York og London.

 

– Det er jo et testament til det at vi har så mange forskjellige garnbutikker i Oslo. Med tanke på størrelsen på byen vår har vi et enormt antall garnbutikker, og alle har noe litt unikt ved seg. Det er plass til oss alle sammen!

Hva er det de ser etter hos deg?

 

– Om de kommer fra utlandet vil de gjerne ha noe som er spesielt norsk. Da får de gjerne med seg noe ekstra gøy, som garn fra en av de små spinneriene i landet, eller villsaugarn, grå trønder, og pelsull - altså ull fra de gamle norske sauerasene som ikke finnes i utlandet. Norske turister er som regel ute etter håndfarget garn, og kommer godt informert.

 

Garn og knapper
Garn og knapper
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

Millionindustri 

Værbitt er ikke den eneste som får oppmerksomhet fra utlandet. Flere av garnbutikkene i Oslo får jevnlig besøk av turister. Oslo Strikkefestival har valgt å rette seg internasjonalt, og forteller om stor interesse fra utenlandske aktører og besøkende.

 

– Vi har både internasjonale kursholdere og utstillere i markedsplassen, og vi får mange besøkende fra utlandet, forteller Tone fra Oslo Strikkefestival.

 

Flasker med syrefarger
Flasker med syrefarger
Photo: VisitOSLO/Didrick Stenersen

 

– Vi vil gjerne spre hva som skjer i Norge ut til verden. Derfor har vi valgt å være tospråklige og har all informasjon på norsk og engelsk. Helgen etter festivalen tar vi også imot en gruppe fra Canada som vi skal lose gjennom et lite strikke-program. De skal lære mer om strikkingens betydning i Norge, og lære å strikke Selbu-votter. Det gleder vi oss til!

 

Mange forbinder strikking med noe koselig, noe det jo også som oftest er. Men strikkingen er ikke kun forbeholdt husmødre og bestemødre slik mange kanskje tror. Strikkere kommer i alle aldere og fasonger. 

 

– Strikkeindustrien er litt undervurdert, sier Tone.

 

– Både av strikkere selv, og av andre. Det er jo hovedsakelig en kvinneaktivitet og mange som jobber i industrien er kvinner. Men det er ikke bare koselig – det er en millionindustri! Det er på tide å ta det alvorlig. Folk blir litt sjokkerte når jeg forteller at vi samlet over seks tusen strikkere på Oslo Strikkefestival i fjor, sier Tone og ler.

 

 

Dra på garnsafari!

I det interaktive kartet under finner du våre tips til strikke-severdigheter i Oslo. Klikk på hvert av punktene for mer informasjon.

Tett på Oslo strikkefestival

Vi har tatt en prat med Tone Sjåstad, en av ildsjelene bak Norges største strikkefestival.

 

Cecilie Sweater by Marie C. Dahl
Cecilie Sweater by Marie C. Dahl
Photo: Ingvild N. Tjessem

 

Fortell kort om festivalen.

– Oslo Strikkefestival er en internasjonal håndverksfestival. Festivalen ble startet av Katie Griffiths i 2015, og holdt opprinnelig til på Deichmanske bibliotek. Den gang håpet Katie på at det i alle fall skulle komme femti besøkende. Det kom 1500. Siden da har festivalen doblet antall besøkende hvert år. Jeg ble selv med året etterpå. I 2017 flyttet festivalen til Norsk Folkemuseum, hvor vi fortsatt holder til.

 

Hvordan har festivalen utviklet seg gjennom årene?

– Da festivalen ble startet, fantes det knapt noe liknende i Norge. Nå er situasjonen en annen. Derfor har vi justert fokuset vårt. Vi ønsker å være en håndverksfestival med fokus på bærekraft og kunnskapsglede, ikke kun en kjøpefest.

 

Kurs, foredrag og workshops har fått større plass. Materialkunnskap står for det meste i sentrum. Det er viktig for oss at folk skal kunne være trygge på at de får det de tror de får. Derfor er vi enda strengere med utstillerne våre. Ting skal være etisk produsert og miljøvennlig. Folk som bryr seg om miljøet skal kunne komme og kjøpe hva de vil.

 

Vandriar Mittens by Laila Henriksen
Vandriar Mittens by Laila Henriksen
Photo: Ingvild N. Tjessem

 

Hvorfor Folkemuseet?

– Folkemuseet er en helt spesiell plass, og det gir oss muligheten til å benytte oss av de historiske bygningene til kurs og workshops. Det er også noe helt annet enn en messehall. Omgivelsene gjør festivalen til mer enn en messe. Det understreker at vi er en festival. 

På Folkemuseet er det også i teorien ubegrensa med plass, så festivalen kan vokse litt friere. 2017 undervurderte vi likevel hvor mange som kom, og det ble litt trengsel. Derfor har vi flyttet deler av markedsplassen ut.

 

Granskog tee by Renate Yerkes
Granskog tee by Renate Yerkes
Photo: Ingvild N. Tjessem

 

Hva er folk mest interessert i?

– De viderekommende er som regel interessert i mer avanserte ting og spesialiserte teknikker. Vi vil tilby noe for alle. Det vil si de som ikke er så interessert i strikking, de som ønsker å lære, og de mer drevne som vil ta steget videre. Vi har kurs, workshops og foredrag om alt som kan kobles til ull og håndverk – ikke bare strikking.

 

Dere har doblet antallet besøkende hvert år. Hvor mange tror dere kommer i år?

– Det er vanskelig å anslå. Jeg håper folk har lyst til å komme, for jeg tror det blir en hyggelig fest! Men jeg tør ikke gjette. Kanskje kommer det like mange som i fjor. Jeg tror ikke vi dobler i år. Det blir bra uansett.

Les mer om Oslo Strikkefestival på deres hjemmesider.

 

Cecilie Sweater by Marie C. Dahl
Cecilie Sweater by Marie C. Dahl
Photo: Ingvild N. Tjessem